Historie og filosofi 2 på ekskursjon til Holocaust-senteret

Mandag 26. november 2018 besøkte Historie og filosofi 2-klassen Holocaust-senteret med faglærer Andreas Bagås Lien.

Holocaust-senteret (HL-senteret) holder til i Villa Grande på Bygdøy i Oslo, som under andre verdenskrig fungerte som Vidkun Quislings hjem. Her fikk elevene et sterkt møte med holocaust-overlevende og tidsvitne Inge Auerbacher, og de fikk prøve seg som historikere i møte med primærkilder fra senterets eget arkiv.

Et privilegert møte

«You are privileged», sa senterets direktør da hun ønsket velkommen. Å møte et tidsvitne som selv har opplevd Holocaust og fortsatt lever og kan fortelle om det, gir et nært møte med en viktig og vanskelig del av historien. Det blir færre og færre slike tidsvitner, og ikke alle elever får deltatt på et slikt arrangement.  Utgangspunktet for samtalen var spørsmål som Bjertnes-elevene, og elever fra to andre skoler, hadde formulert på forhånd. Noen av elevene stilte også sitt spørsmål direkte til Auerbacher.

Et barns erfaringer med holocaust

Inge Auerbacher ble født i Kippenheim sør i Tyskland i 1934, og var nesten 4 år gammel da hun opplevde at den lokale synagogen ble ramponert og at alle vinduer i hennes eget hjem ble knust under krystallnatten i november 1938. I august 1942 ble Auerbacher og hennes familie sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Her forble hun og familien i fangenskap fram til sovjetiske tropper frigjorde leiren 8. mai 1945. I 1946 flyttet Auerbacher og familien til USA der hun etter hvert tok utdannelse som kjemiker.

Vi og de andre

Auerbachers far så på seg selv som en stolt tysker – han hadde kjempet for Tyskland i første verdenskrig og ble tildelt jernkorset for sin innsats. Han mente at Hitler og nazismen ville «gå over». Under nazismen opplevde han og andre jøder at de gradvis ble ekskludert fra fellesskapet. Familien Auerbacher hadde levd i Kippenheim-området i flere hundre år, og hadde i utgangspunktet et godt forhold til sine kristne naboer. Nå ble de gradvis ekskludert. Allerede 6 måneder gammel mistet Auerbacher sitt tyske statsborgerskap. Senere kom den gule stjernen. Denne ekskluderingsprosessen endte i konsentrasjonsleiren. Derfor er Auerbacher opptatt av hatet mot de andre, og som hun selv sa det: «We are not the other, we are we altogether».

En oppfordring til å ta gode valg

Auerbacher begynte å fortelle sine historier fra Holocaust som 47-åring, men reiser fortsatt mye rundt for å fortelle sin historie, nå 83 år ung (som hun selv uttrykte det). Hun mener selv at det er svært viktig at hun gjør dette nå i en tid der hun mener vi kan se noen av de samme måtene å tenke om grupper og enkeltmennesker på. Legen som tok imot Auerbacher da hun ble født var allerede da medlem av SS, men ga henne den beste legehjelp hun kunne fått. Senere tok han andre valg og gjorde grusomme handlinger. Auerbacher kunne også fortelle om andre som tok gode valg og hjalp jøder, til dels under stor personlig risiko. Hun er opptatt av at hver enkelt kan og må ta et valg – om man vil fortsette å være et godt menneske eller om man ikke vil være det.

Prøvde seg som historikere

Etter å ha fått servert lunsj, deltok elevene i et opplegg der de selv skulle prøve seg som historikere. Gjennom studier av primærkilder fra HL-senterets arkiv fikk elevene undersøkt skjebnene til noen av jødene som befant seg i Norge under andre verdenskrig. Her fikk elevene også reflektert rundt styrker og svakheter ved ulike typer kilder.

Tekst: Andreas Bagås Lien